Hvordan kan marked, design og innovasjon spille sammen?

I løpet av dette året vil vi feire to jubileer. To begivenheter som henger sammen i et slags åndelig fellesskap, og hvor det ene er en forutsetning for det andre. Begge jubilantene har hatt stor betydning for hvordan marked, design og innovasjon kan spille sammen.

Det første jubileet handler om den gang da Steve Jobs entret scenen for femten år siden og viste fram iphonen, verdens første smarttelefon. Vi vet ikke om denne begivenheten ga en bulk i universet, for å bruke Apple-medarbeidernes egne ord, men det føltes slik for oss som sto på utsiden og fulgte med. Ved å kombinere internett, ipod og telefon i ett og samme produkt, satte Apple dagsorden for hele tech-industrien i årene som skulle komme. At produktet i tillegg hadde et estetisk, enkelt, intuitivt og svært brukervennlig design dempet ikke på noen måte entusiasmen den gangen i 2007.

Steve Jobs var en interessant, karismatisk, men også motsetningsfylt ledertype. Den engelske designkritikeren, Stephen Bayley, karakteriserte ham som en buddhistbølle, en hippiemilliardær og en sensitiv sadist. Han var dristig, brilliant og brutal. Dette til tross, det fratar ham likevel ikke æren og evnen til visjonær handlekraft. I filmen ”Steve Jobs” (2015) er det en scene der hans svært neglisjerte datter går til verbalt angrep på ham. ”Du ber folk om å tenke annerledes, snakker om Bauhaus-bevegelsen og Braun, og at det enkle er det sofistikerte”, sier hun og peker på 1998-versjonen av iMac, “men den der minner om en lekeovn fra Barne-tv”.

Denne scenen var filmens grep for å knytte Apple til tysk designhistorie. Hverken Steve Jobs eller hans sjefsdesigner, Jonathan Ive, la skjul på hva som var deres primære inspirasjonskilde. Både Bauhaus-bevegelsen (1919 – 1933) og elektronikkfirmaet Brauns sjefsdesigner, Dieter Rams, var godt plasserte på deres mentale pidestall. Og nettopp Dieter Rams leder an til vårt neste jubileum. I mai runder han hele nitti år. Rams er fortsatt aktiv som designer og foredragsholder. Han spilte en vesentlig rolle i den tyske etterkrigstidens  ”Wirtschaftswunder”. Utdannet som arkitekt, men mest kjent for sitt virke som industridesigner hos Braun i perioden 1961 til 1995. Deretter har han jobbet med møbelprodusenten Vitsoe.

Ved siden av å tjene som inspirasjonskilde, er Rams også kjent for sine allmenngyldige prinsipper for god design. Det finnes knapt noen seriøs designer som ikke er kjent med og influert av disse. God design, skrev han, skal være innovativ, nyttig, forståelig, men ikke påtrengende. Den skal være ærlig, vare lenge og gjennomføres til den minste detalj. Den skal være miljøvennlig, estetisk og ellers ha så lite design som overhodet mulig. Design er alltid best når formen ikke overstyrer nytteverdien. Vi skal, i følge Rams, leve bedre med mindre som varer lengre. Produktene som han skapte, er en manifestasjon av disse prinsippene. Det er gjerne slik at sterke ideer skinner igjennom og gir livløse produkter en særegen og emosjonell appell.

Det er derfor fascinerende å se hvordan generasjoner av skapende mennesker står på skuldrene til hverandre. Fra Bauhaus-bevegelsen fikk vi prinsippet om ”Gesamtkunstwerk”, ideen om den totale kunstopplevelsen. Den lar seg letter overføre til iphonens intuitive design, estetikk og fleksible bruksområder. Noen har sammenlignet den med telefonens svar på Swiss Army Knife. Fra Dieter Rams fikk vi ideene om design som problemløser, hverdagsstruktur og som en humanistisk disiplin. Om vi legger Brauns kalkulator ET-66 fra 1987 ved siden av iphonen fra 2007, vil slektskapet være åpenbar for alle som kan se. Det er derfor vanskelig å tenke seg Apple-produktene uten denne gnisten fra dette tyske designfaglige kraftfeltet.

Steve Jobs ble dyrket som en messias i sine heydays og lever videre som en mytisk skikkelse i de fleste kreatives sinn. Han er, etter sin død i 2011, fortsatt Apples ubestridte inspirasjonskilde. Kjernen i denne kilden er tre små tyske ord som først ble formulert av Dieter Rams: ”Weniger, aber besser”. Disse ordene er selve livsbegrunnelsen for designeryrket. Mindre, men bedre, er mantraet som setter designeren inn i brukerens ståsted. Produktene skal forstås umiddelbart, og trenger ingen bruksanvisninger. Dette lar seg formulere like elegant på alle språk hvor slike humanistiske idealer holdes i hevd. Og med tanke på Apples suksesshistorie, ikke minst på morsmålet til Steve Jobs:

Less, but better.