Finnes det grenser for design og logoutvikling?
”Hva har dette med design å gjøre?” Utsagnet kom kontant fra en bransjekollega som ristet på hodet og sukket oppgitt. Han hadde akkurat blitt utsatt for et foredrag som lå nærmere det samfunnsvitenskapelige enn design som sådan. Vi deltok på en designfaglig konferanse hvor akkurat dette avviket fra normen ble møtt med en tydelig frustrasjon. Han var kommet for å høre om logoutvikling, typografi og slike ting, men ble også forsøkt smittet med kunnskap om noe helt annet. Slikt kan det sikkert bli dårlig stemning av, men også vekke nysgjerrig ettertanke. For hva har egentlig alt utenfor design med design å gjøre.
Svaret er ganske mye. Og det merkes på hvordan designbegrepet anvendes i språket. Du kan utmerket godt designe en design for et designprodukt uten at grammatikken snubler i språket. Altså, at design godt kan være et verb, substantiv og adjektiv. Når vi tenker på alt rundt oss som er designet, får vi også en følelse av hvor omfattende dette fagområdet er. Ja, tenk bare på boken du leser, klærne du har på deg, nettbrettet ditt, stolen du sitter på eller huset du bor i. Til og med naturen forsøker vi å fange inn i en form som kalles landskapsdesign. Alt har en form – et design – fordi noen har tenkt og planlagt det slik.
Men, design er også et motsetningsfylt begrep. Som verb opptrer det seriøst og nyttig til forbrukerens fordel. Som adjektiv reduseres det til selvforelskelse og forfengelighet.
Når et produkt blir til et designerprodukt er det vitale ikke lenger oppriktighet, men bare som stil og estetikk. Forskjellen på en flaskeåpner fra Alessi og en norsk tradisjonell øljekk ligger i at sistnevnte er tydelig på sin funksjon, den andre ikke. En annen viktig forskjell er selvfølgelig prislappen. Innen grafisk design er det samme sak når symboler mangler nødvendig substans og kommuniserer ingenting om hva de representerer. Antagelig var det av slike årsaker at den tyske industridesigneren Dieter Rams formulerte utsagnet om at god design er så lite design som mulig. Underforstått at formgivningen aldri måtte skygge for funksjonen og nytteverdien.
En designer har, med andre ord, en kompleks rolle å fylle. Form, farge og estetikk er nødvendige elementer i verktøykassen. Å ha oversikten over et verdenshav av typografiske stiler likeså, samt vite hvordan alt dette skal brukes. Å ha en god strategisk innsikt er en nødvendighet, men også kunne opptre selvsikkert og pedagogisk forklarende i et styrerom fylt med andre profesjoner enn din egen. Designeren må også være teknisk kompetent, ja, helst en virtuos på mac’en. Men, all denne kompetansen til tross, den er ikke nok. Det kreves nemlig noe mer.
For eksempel en intuitiv evne til å forstå andres behov og utfordringer. Vår bransjekollega tok derfor feil. Det er ikke nødvendigvis alt det du vet om design som gjør en designer god, men innsikten og interessen for alt det andre. Det mest interessante ved designfaget er at det alltid dreier seg om noe annet som kunst, politikk, samfunn, næringsliv og hva det enn måtte være. Intet menneskelig bør derfor være fremmed for designeren. Desto mer du interesserer deg for, jo bedre designer blir du.
Alt er ikke design, men design handler om alt.
