Beliggenhet. Beliggenhet? Beliggenhet!
Hvor lokalene til et selskap er plassert i den urbane geografien har blitt både mye viktigere og langt mindre viktig i dagens globale samfunn. Mindre viktig i den forstand at det meste kan ordnes ved hjelp av internett, e-post og videokonferanser. Fysisk tilstedeværelse er i teorien ikke lenger noe som absolutt må til for at man skal kunne ha en relevant dialog med verden forøvrig, og kloden selv har utvilsomt stor glede av enhver kort eller lang flyreise som ikke gjennomføres.
Outsourcing gjør det mulig for et callsenter eller en underavdeling i India eller Polen å drive service over lange avstander og til en brøkdel av prisen. Men parallelt med en slik geografisk uavhengighetserklæring kommer det faktum at det finnes sentrale og strategiske steder der en merkevare ønsker å synes eller være til stede, steder som i seg selv gir en signalverdi som ofte til og med kan måles i kroner og øre. De gigantiske summene som enkelte selskaper er villige til å putte i potten for å ha kontorer akkurat der, JA DERRR!!!, og ikke to gater bortenfor, forteller oss noe om hva god beliggenhet kan være verdt.
Butikken på hjørnet
Noen bransjer er klart mer avhengig av beliggenhet enn andre. Adriano Capoferro og hans kumpaner startet i sin tid opp Deli de Luca og nå i det siste har den italienskættede nordmann sørget for at vi mer eller mindre over natten har fått svenske Espresso House på en rekke sentrale hjørner i Oslo. Måten disse og andre kjeder har kjempet seg frem og kjøpt seg plass i synsfeltet vårt, er et godt eksempel på hvordan beliggenhet kan brukes til merkevarebygging. Bevisst eller ubevisst tenker vi nok på den hurtige utrullingen av kiosker og kaffesteder som en slags suksessfaktor, noe som gir en slags ”main street cred”, i hvert fall hvis resten av konseptet holder vann. På denne måten kan et fullstendig nytt kjedenavn lynraskt etablere seg i vår bevissthet på et så tydelig vis at vi automatisk tenker at denne kjeden simpelthen må være en faktor å regne med.
Slik bruker butikker design for å vinne kampen om kundene.
Gateplanlegging
Det er ikke bare kastanjene som har blomstret i Bygdøy Allé. I denne gaten har det også poppet opp en lang rekke eksklusive kjøkkenbutikker. Selv om enkelte av dem, blant annet Expo Nova, har meldt adresseforandring til Skøyen, er dette et godt eksempel på at like butikker leker best. Hvor sterkt det er i folks bevissthet i dag, vites ikke, men lenge sa man at Møllergaten var Møbelgaten. Dette geografiske grepet ble lenge brukt av de mange møbelbutikkene som hadde samlet seg på ett sted.
Av nyere dato er ”luksus-stripa” rett bak Stortinget, der en rekke internasjonale luksusmerker har slått seg til og gjort Akersveien til en staseligere adresse, og viser med tydelighet hvor strategisk viktig det er for eksklusive merkevarer å befinne seg på rett sted. Gucci, Mulberry, Hermès, Burberry, Bottega Veneta, Marc Jacobs og Louis Vuittons norske filialer ligger bare et par eksklusive steg unna hverandre. Selv om de tidvis er konkurrenter om de samme lommebøkene, henvender de seg stort sett til lommebøkene til mennesker som kan tillate seg å investere i både pose og sekk. Og luksusveske.
Apples nye butikk på Regent Street, London
Men det koster å være kar. Og det koster å være til stede der de mest populære utstillingsvinduene er samlet. I følge den britiske dagsavisen Independent er dette de 10 dyreste handlegatene i verden, målt i kroner per kvadratmeter per år:
Upper 5th Avenue New York ca. 300.000 kr
Causeway Bay Hong Kong ca. 205.000 kr
Champs Elysées Paris ca. 120.000 kr
New Bond Street London ca 115.000 kr
Via Montenapoleone Milano ca. 90.000 kr
Bahnhofstrasse Zürich ca. 77.000 kr
The Ginza Tokyo 76.000 kr
Myeongdong Seoul 76.000 kr
Kohlmarkt Wien ca. 41.000 kr
Kaufinger/Neuhauser München ca. 40.000 kr
Regn på 5th Avenue, New York City
Klynger seg sammen
I noen bransjer kan det være et poeng for et selskap å være den eneste aktøren i området, men i andre sammenhenger kan ”mange bekker små bli en stor (og mer interessant) å”. Tematiske klynger eller clusters kan også fungere. Når eksempelvis mange lege- og helseforetak samler seg i samme nærmiljø, kan dette området bli representativt for spennende medisinsk forskning slik at andre som etablerer seg i nærheten kjapt, vil kunne assosieres med de positive vibrasjonene som finnes i området. Oslo Cancer Cluster skal samle ledende selskaper innen kreftforskning, og disse har samlet seg i Radiumhospitalets umiddelbare nærhet. Her blir veien kort til de viktigste samarbeidspartnerne, kundene og det dyktigste miljøet innenfor dette fagfeltet. Det er til og med slik at Ullern videregående skole, som holder til i samme bygning, utdanner spesialklasser på 2. og 3. trinn som forsker på kreftceller sammen med teamene fra Oslo Cancer Cluster. Liknende sammenstimlinger av fagfeller finnes også innenfor bransjer som IT, miljø, havforskning og energi.
Knakk koden
De selskapene som har etablert seg i Dronning Eufemias gate, det vil si holder til i BARCODE, fremstår nå som litt mer forutseende og innovative enn det mange i sin tid trodde de ville komme til å gjøre den gang denne nye bydelen i sin tid skulle utvikles. Nå kan selskapene som satset på å ha sine hovedkontorer i BARCODE-området se på seg selv som en del av det nye, moderne Oslo, og en del av en helt ny skyline, i hvert fall så lenge det varer. Et annet interessant element i hovedstadens nervesystem er at det i disse dager er i ferd med å oppstå en slags paradegate som går helt fra Dronning Eufemias gate, mellom Operaen og BARCODE og helt opp Kongens gate og området rundt Steen & Strøm.
Noen selskaper er opptatt av å slå seg til i den mest interessante gaten i en by. Andre selskaper er av et slikt kaliber at de gjør den gaten de slår seg til i mer spennende.
I Mission jobber vi med å gjøre selskaper enda mer fristende for nye og gamle kunder, og det finnes utallige faktorer som kan påvirke en slik oppfatning. Blant annet beliggenhet.
Vår egen beliggenhet er i en av fløyene til Indeksbygget (Industriens og eksportens hus) i Henrik Ibsens gate 100 ved Solli plass.
