Fontvalg kan for mange være veldig subjektivt og personlig. For å forstå hvilken innvirkning en font kan ha på en merkevare og hva som ligger bak det å skape gode fonter har vi tatt en prat med Norges mest krediterte fontdesigner Magnus Rakeng.

Typografi og fontvalg er et sentralt element i alt av grafisk design, enten det gjelder magasin design, nettsider, bøker eller plakater. I tillegg til å sikre lesbarhet og tydelig kommunikasjon bidrar god typografi estetisk og til å gi særpreg og egenart. Ikke minst gjelder dette i identitetsdesign hvor valg av font er med å farger det visuelle språket på en sterk måte.

En samtale om fonter med fontdesigner Magnus Rakeng

Fontvalg kan for mange være veldig subjektivt og personlig. For å forstå hvilken innvirkning en font kan ha på en merkevare og hva som ligger bak det å skape gode fonter har vi tatt en prat med Norges mest krediterte fontdesigner Magnus Rakeng.

Hva jobber du med til daglig?

Jeg jobber ofte med logoer, ordbilder og typografirelaterte prosjekter. Men mesteparten av tiden jobber jeg med identiteter, albumcovere m.m. Men akkurat nå har jeg jobbet med et frimerkeprosjekt faktisk.

Jobber du med noen fontprosjekter nå?

Nei, det går ofte lang tid mellom fontprosjekter fordi mange ikke er klar over hvor mye jobb som ligger i det. Det er som regel kun de største selskapene som tar seg råd til dette. Og dem er det jo ikke så mange av i Norge.

«Jeg priser veldig mange jobber som aldri blir noe av.»

Hvordan priser du et slikt prosjekt?

Prisene er ofte basert på et estimat av timebruk. Derfor er det viktig å ha tydelig brief og bestilling. Når prisen er satt, holder vi oss til denne, med mindre noe veldig spesielt skjer. Ting tar likevel ofte mer tid.

Hvorfor lager man egne eller nye fonter? Og hva mener du for eksempel Telenor-fonten har gjort for merkevaren Telenor?

Til tross for sterk lesbarhet gir Telenor-fonten særpreg og sterk gjenkjennelighet. I for eksempel en annonse trenger man ikke se logoen for å skjønne hvem som er avsender. Kombinert med fargen ser man umiddelbart at det kommer fra Telenor.

I tillegg sikrer man at ingen andre har den samme fonten. Man eier rettighetene. Dette er en av de viktigste fordelene med å ha en egen font. Forskjellige trender kommer og går når det gjelder fonter og typografi. Designere forelsker seg ofte i samme fontene, og da blir det fort mange som har samme typografiske uttrykk og så dør trenden bort etter hvert. I en identitet sikter man ofte litt lengre fram.

Hva synes du er viktig i en spesiallaget merkevarefont?

Det er viktig å klare å få til en form for særpreg uten at det går for mye utover lesbarheten. Man må tenke på at det skal være i bruk en god stund og tåle tidens tann og påvirkning fra nye trender.

Blir man for opptatt av å gjøre fonten unik og spennende, kan man stå i fare for at fonten i seg selv stjeler oppmerksomhet fra budskapet. Da har man gått for langt. Men om man er for forsiktig, kan man like godt bruke en font som allerede eksisterer.

«Man må sørge for at identiteten er like relevant om fem år eller mer.»

Til Eika laget vi en font sammen som har mye særpreg. Hvordan fungerer den i praksis, synes du?

Eika-fonten er i utgangspunktet en såkalt displayfont som i hovedsak bør brukes til titler og ingresser. Men det som er interessant er at de visuelle effektene, som er temmelig tydelige og grafiske, minker og blir mildere i takt med punktstørrelsen samtidig som lesbarheten øker. Derfor kan den faktisk tåle å kunne brukes i litt lengre tekster når den ikke er for stor.

Hvordan bør man gå fram for å få laget sin egen font?

Det er viktig å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå og hvor mange vekter man trenger. Skal den funke på alle språk? Skal den brukes i liten brødtekst så vel som i store overskrifter? Dette og mange andre spørsmål er det viktig å diskutere med designeren som skal gjøre jobben.

Hvor lang tid bruker du på en slik font?

Å lage en font er en omstendelig og tidkrevende jobb. Derfor blir mange overrasket når de finner ut hva det koster. For eksempel jobbet vi i flere måneder med Avinor før vi var ferdig. Da var det inkludert alle mulige tegn for å dekke alle språk og tre vekter. Dette var et stort prosjekt. Hos Statoil hadde vi ni vekter, inkludert italics (kursiv versjon) og small caps. I tillegg laget vi en egen skilt-vekt for å sikre god lesbarhet på avstander.

Denne jobben ble gjort i puljer. For eksempel kom italics senere, noe ikke er optimalt og kan bli fordyrende. Det lønner seg å lage alle vekter og versjoner under ett. Dette gjør prosessen enklere og raskere - og vanligvis rimeligere.

Magnus Rakeng

Er en av landets mest krediterte fontdesignere og står bak noen av Norges mest kjente merkevare-fonter, for blant annet Avinor, Canal Digital, Statoil og Telenor.