Hvorfor vil så mange spille ball med fotballen?

Fotball er følelser. Store følelser. Ofte en hel stadion fylt med blandede følelser. De gode mot de onde. Rett og galt. Oss mot dem. Vi har rett. De tar feil. Fotballklubber har noen av de sterkeste merkevarene som finnes. Her har vi store målgrupper som elsker sine merkevarer fremfor alt annet, ofte uforbeholdent. Ikke mange merkevarer kan drømme om en slik entusiasme? Det nærmeste vi kommer er kanskje Harley-Davidson. Det er noe eget med merkevarer som har logoer som ganske mange mennesker er villig til å tatovere på kroppen, uten den minste intensjon om noen gang å fjerne dem. Kanskje ikke så rart at utrolig mange store, internasjonale selskaper ønsker å assosiere seg med all verdens fotballklubber og -spillere?

Lokalt og globalt

En større fotballklubb har selvfølgelig hele spekteret av entusiasme blant sine tilhengere. Fra sporadiske gjester og medgangssupportere til fanatikere og ultras. Mange blir grepet av fotballen i svært ung alder. Kanskje kan deres klubbfølelse begynne så uskyldig som at de får en spesiell fotballtrøye til jul, men dette er nok til å få dem hektet. Så må de over på stadig sterkere stoffer. Fotballsko. Fotballkamper. Fotballpuber. Klubbmedlemskap. I en verden med stadig mer produktutroskap er fotballklubber ganske unike. Mange av dem blir riktignok sterke merkevarer kun i et geografisk begrenset område, det vil si i den byen de holder til, men noen av dem vokser seg ut av det lokale og inn i det nasjonale eller globale, og da er det ingen måte på hvor stort et lag kan bli.

Fotballen er en enorm arena

Fotball er verdens mest populære idrett, og de som har prøvd å regne på det har funnet ut at det finnes omtrent 3,5 milliarder fotballfans her på planeten, omtrent 1 milliard mer enn i cricket, som godt hjulpet av ikke minst India kommer på en litt overraskende annenplass. Manchester United og Real Madrid topper Deloittes såkalte Money League, en oversikt over pengene som finnes i fotballen. Disse to klubbene hadde en årsomsetning på omtrent 6 milliarder hver i 2017. I følge Forbes er hver av de tre klubbene Manchester United, Real Madrid og Barcelona verdsatt til litt mer enn 4 milliarder dollar, med andre ord godt over 30 milliarder kroner x 3. Det er med andre ord utrolig mye penger i fotball, og mange mener at selve sporten er i ferd med å bli fullstendig ødelagt av det ekstreme fokuset på penger. Mye handler om reklame og PR, TV-avtaler, lønnsomme fotballturneer, investeringer og spillersalg.

Verdi og verdier

På toppnivå er det ofte mer snakk om pengeverdi enn indre verdier. For når én enkelt toppspiller (og en ganske dårlig skuespiller) selges for 2,145 milliarder kroner, er det ikke så rart at det blir store presseoppslag. Det var nemlig den summen Paris Saint-Germain betalte Barcelona for Neymar (da Silva Santos Júnior). Men hva skjer hvis man leter bakom alle de store tallene, finner man da noen verdier som ikke bare består av tall? Finnes det noe der som kan være enda mer inspirerende for talentfulle fotballspillere og fotballklubber enn drømmen om rikdom?

Det å ha et formål (engelsk: purpose) handler om de tingene som ideelt sett burde være enda viktigere for et selskap enn penger, og er en av de temaene vår egen Bård Annweiler tar for seg i boken Point of purpose. Selvfølgelig er økonomisk inntjening helt livsnødvendig, men det finnes selskaper der det gode resultatet kommer som et resultat av hvem man er og hva man står for, ikke som et resultat av en total kynisme i jakten på penger. Det å ikke stå for noe som helst annet enn å tjene mest mulig kroner kan sikkert fungere i noen sammenhenger, men i fotballens verden er ekstrem økonomisk kynisme fra ledelsen en av de få tingene som kan få folk til å snu ryggen til sitt eget lag. Det vil si, de som følger et lag kan noen ganger godta ekstremt mye kynisme bak kulissene i et fotballag, bare det ikke manifesterer seg på en måte som ødelegger den fotballen - og de resultatene - de elsker. Når landet Qatar kjøper opp den franske klubben Paris St. Germain, og fyller den opp med noen av verdens dyreste spillere, handler dette mye mer om internasjonal politikk og profilering enn fotball.

Trynefaktoren

Et nytt aspekt innen fotball på aller høyeste nivå er at fansen følger stjernene enda mer enn de følger klubbene. Visstnok forsvant en stor prosent av interessen for Real Madrid da superstjernen Ronaldo overraskende flyttet derfra og til Juventus, samtidig som det ble solgt 520.000.(!) Juventus-trøyer med RONALDO på ryggen de første 24 timene de var i handelen. Den dagen voldtektssaken mot Ronaldo dukket opp for alvor i spaltene, gikk Juventus-kursen 10% ned. Det er med andre ord enkelte spillere som blir større enn klubbene de representerer. Og noen ganger blir omtrent alt annet enn fotballen viktigere enn det de foretar seg på banen. Det er ingen tilfeldighet at tidligere nevnte Neymar omtales som fotballens Kardashian. Det var ikke ment som en kompliment, om noen skulle lure.

Menneskelige trekk

Når den nye og radikale treneren til Leeds, Marcelo Bielsa, fikk sine stjerner til å plukke søppel på treningsfeltet i 3 timer for at de skulle skjønne hvor mye og hvor hardt vanlige folk måtte jobbe for å ha råd til å dra på kamp, vitnet det om en trener som har tenkt litt annerledes når det gjelder hva som er viktig. For meg personlig, som i ungdommen har hatt Leeds som en slags mild utgave av et «hatlag», gjorde denne lille symbolske gesten sitt til at jeg er mye mer positiv til Leeds anno 2018 enn de foregående variantene.

Sarpsborg 08 kom fra en litt annen kant da klubben var på bunnen av 1. divisjon i Norge i 2009 og en kortpasning unna skifteretten på grunn av dårlig økonomistyring. Det var på tide med en totalomveltning. Supportere og frivillige satte i gang en innsamlingsaksjon for at Sarpsborg 08 skulle overleve som klubb. Spillerne gikk frivillig ned i lønn, og Ole-Jørgen Halvorsen, som iskaldt satt den straffen som sendte den lille klubben rett inn i selveste Europa League i 2018, gikk ni år tidligere fra dør til dør for å redde stumpene av klubben. I Sarpsborg fant man ut hva som var viktigst. Trener Bakke sier at han flere ganger har blitt påminnet om prioriteringen i 08. Aller viktigst er omdømmet, så kommer økonomien (den skal være sunn og god, og man skal ikke bruke penger man ikke har) og så, på en god tredjeplass kommer fotballen.

Sarpsborg 08 sier: Vi skal skape historiske øyeblikk

Dennes setningen er noe av forklaringen på hvordan klubben prioriterer. I så henseende må man kunne si at de har levert, og vel så det. Etter kun ti år som samarbeidsklubb i Sarpsborg-distriktet har de rykket opp og etablert seg i øvre del av Eliteserien, vært to ganger i cupfinalen, og ikke minst prestert det utrolige kunststykket det er å nå gruppespillet i Europa League. Dette etter å ha slått islandsk, sveitsisk og kroatisk motstand på veien dit. Kanskje er det nettopp deres egen visjon som har ført til at klubben har prioritert det å komme videre i Europa League fremfor å få en best mulig plassering i Eliteserien, i en periode med to tøffe kamper i uka.

Undertegnede er ikke akkurat nøytral når det gjelder det faktum at klubben i mitt hjerte nå skal spise kirsebær med de store i Europa, men det som kanskje gjør meg aller mest stolt, er hvordan klubben oppfører seg. Hvordan de samarbeider, har dugnader og tydelig setter pris på de mange frivillige hjelperne, hvordan de ansetter ledere på femårskontrakter der andre opererer med en slags evig stafett av stadig nye trenere, hvordan de har bestemt at de aldri skal bruke penger de ikke har, ikke kaste seg på priskarusellen og kjøpe altfor dyre spillere. I følge verdiene deres skal de være ansvarlige, folkelige, glade, stolte og ambisiøse. Det er klart den slags smitter.

Manchester United

Manchester Uniteds sier at de skal være den beste fotballklubben i verden, både på og utenfor banen. De utdyper det blant annet på denne måten: Klubben mener at de bør være en del av samfunnet i videste forstand, og at suksessen ikke bare skal måles i antallet trofeer de vinner, men også ut fra hvilken betydning de har på det samfunnet de lever i. Alle i klubben er forpliktet til å takle miljømessige og sosiale temaer på et regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, ved å bruke merkevaren Manchester Uniteds innflytelse til å gi støtte og skape kjennskap til de mange utfordringene vi står overfor her på planeten.

Det er fantastisk at fotballag er seg sitt ansvar bevisst, og vi får bare krysse fingrene for at de klarer å leve opp til sine grunnleggende verdier, også når pengestrømmen er som striest og fristelsene er mange. Hvordan de forholder seg til disse tingene i det daglige får vi derimot ikke høre mye om, i skrivende stund handler det bare om trener Mourinho og hvor lang tid han har igjen i klubben.

(NB! Her har det skjedd spennende saker siden artikkelen ble skrevet. Det var teorier om at Mourinho var på vei ut da, men hvem kunne ha gjettet at Ole Gunnar Solskjær var på vei inn? I skrivende stund har verdens mest kjente nordmann overtatt ansvaret for en av verdens største klubber, og når denne parentesen skrives har han vunnet de fem første kampene. Noe av grunnen til at han har hatt såpass stor suksess med å endre stemningen i klubben er kanskje nettopp det at han forstår klubbens sjel, alt det som ikke har med pund og penny å gjøre. Kall det gjerne klubbens formål, eller purpose. )

Så hva kan næringslivet lære av fotballen?

Det er vel ikke akkurat slik at alle selskaper kan lære noe av alle fotballklubber, til det er både fotballklubber og selskaper forøvrig en altfor brokete forsamling til at alle kan skjæres over samme kam. Men det kan være interessant å se hva fotballen har å by på som mange aktører i næringslivet gjerne skulle hatt.

Å støtte laget

Selskaper som klarer å få alle sine ansatte og omgivelsene rundt til å støtte dem uansett hva de måtte møte på i forretningsverdenen, har kanskje klart kunststykket å skape en klubbfølelse internt. Dugnadsånden, det nære samarbeidet, det å feire seire og "felles skjebne, felles trøst" i tunge tider, kan være gull verdt.

Å skape felles mål

Du kan tape et slag, men vinne krigen, både når vi snakker om seriespill og business-strategi, men i hver enkelt kamp handler det om å gi alt i løpet av en kort periode. Det som er fint med fotball, er tydeligheten, og reglene. Banen har en viss størrelse. Kampen varer i 2 x 45 minutter + tillegg. Man vet når man har vunnet og når man har tapt, man har en følelse hvor nær man var suksess eller fiasko. Alle involverte kjenner utfordringen, rammeverket og reglene, selv om man kan være uheldig med dommeravgjørelser eller motstandere som "kaster seg" i straffefeltet. Å gjenskape den tydeligheten som finnes i fotballen er noe andre selskaper med hell kunne tilstrebe på sine arenaer. Hvis alle involverte har en felles plattform i møte med utfordringene selskapet møter, er det lettere å trekke i samme retning, fordi man har felles mål og forankring.

«Selskaper som klarer å få alle sine ansatte og omgivelsene rundt til å støtte dem uansett hva de måtte møte på i forretningsverdenen, har kanskje klart kunststykket å skape en klubbfølelse internt. Dugnadsånden, det nære samarbeidet, det å feire seire og "felles skjebne, felles trøst" i tunge tider, kan være gull verdt.»

Å vise følelser

Selv om det er mange maskuline føringer innen fotball, så er dette en arena der menn i alle aldre tillater seg å vise følelser som de ville hatt problemer med å vedkjenne seg i andre sammenhenger. Det kan være noe av grunnen til at så mange selskaper som har noe å selge gjerne henvender seg til menn i fotballsammenhenger, rett og slett fordi man når dem når de har guarden nede? Når det er sagt; stadig flere jenter dukker opp, både som spillere og som publikum - også på herrekamper. Menn som gruppe, har nok forandret seg ganske mye de siste tiårene, men uten at det har rokket så mye ved fotballens popularitet.

Å bygge merkevarer

Ikke minst innen employer branding burde det være mye å hente fra fotballens verden, andre idretter også for den saks skyld. Når håndballjentene våre var i aksjon, det være seg i europa- eller verdensmesterskap, var det gjerne hele seksjoner fylt av Posten-ansatte som ikke nølte med å vise sin tilhørighet til selskapet de jobbet i og laget de heiet på. Folk som ikke overhodet kjenner til eller ønsker å forstå fotball, ser ofte et mangehodet uhyre i helt like - og like stygge - klær på tribunen. At dette for de fleste er et slags rollespill, en happening som skjer under kamper, går dem kanskje hus forbi. Det er ytterst få fans som går i klubbklær fra topp til tå på fritiden. De fleste putter sine tofargede og skrikende plagg i skuffen og ifører seg alt fra Blåkläder til Balenciaga når arbeidsdagen og hverdagen begynner igjen. Når det er 3,5 milliarder fans der ute er det for slurvete å avfeie dem som "fotballidioter". Når det for eksempel er kamp på Watford Stadion, finner du antakeligvis alt fra den mest fordomsfulle og homofobe råtass til selveste Sir Elton John på tribunene, og akkurat der og da stiller de på samme lag.

Så la det gå sport i det.